Egypt

Mamoon* roper og løper mot Martin, som ler mens han prøver å endre resultatet etter siste fotballkamp. Mamoon protesterer selvfølgelig, for er det noe egyptere elsker så er det å vinne, og det er ikke tvil om at Mamoon er nettopp det. Han er en av førti arbeidere her, i en liten oase i ørkenen noen mil utenfor Cairo. De tre siste dagene har vi jobbet, spist og lekt sammen med de som bor og jobber her, og fått kjenne hverdagen dere litt på kroppen. Vi har møtt mange som har kommet innom for å være med på kurs hvor de læres opp i forskjellige yrker slik at de kan få seg en jobb. Det er "uncle Belere*" som er hjernen bak stedet. Han har bygd det opp med tanke på å gi arbeid og utdannelse til de som ikke for det noe annet sted, nemlig de kristne.

Se bildeserie fra turen her.

I Egypt er det lov å være kristen såfremt du ikke har konvertert fra islam (det er det dødsstraff for), men så fort dolk vet at du er kristen, vil de prøve å forsure livet for deg, og dessverre lykkes de som regel. Ettersom trostilhørigheten står som stempel i identifikasjonspapirer, er det vanskelig for de kristne å få seg en skikkelig utdannelse eller å skaffe seg en jobb eller et bosted eller noe annet man måtte trenge. De blir behandlet dårlig på grunn av troen sin og mange drømmer om å reise ut av landet fordi de ikke orker mer. Fordi presset blir så stort velger noen å ta imot statens tilbud om å konvertere til islam mot en sum penger eller en eiendom og en bedre jobb. På denne måten for de flere muligheter og en lettere hverdag.

De kristne her i oasen er fantastiske mennesker som vi på samfunnslinja har hatt mye moro sammen med, og det er flott å ha kommet så nært innpå dem. I løpet av oppholdet har jeg ofte blitt minnet på hvor heldig jeg er som har vokst opp i Norge og fått alt det jeg har fått; for det jo faktisk ikke noen selvfølge å ha det så godt!

* På grunn av sikkerheten til de involverte er navnene endret.
Teksten er tidligere trykket i bladet Fjellhaug.