Fin Finsetur For Flotte Folk!

Etter en lang og koselig tur i BIF-mobilen kom vi frem til Haugastøl hvor vi skulle ta toget. På toget ble vi tatt godt imot av assistent på tog 601 som gjorde at vi følte oss veldig velkomne på den 20 min lange turen til Finse stasjon. Vel fremme var det en supergira gjeng som spente på seg skia for å forsere første hinder: den lille nedoverbakken fra stasjonen til skiløypa. Den var et gedigent heng på 15-20 meter, og hadde det ikke vært off-pist, så hadde den vært merket som svart løype.

Det tegnet seg til å bli et tøft møte med naturen for de mindre skivante av oss, og undertegnede spesielt begynte å bli bekymret. Men det var det overhodet ingen grunn for. Vi hadde jo Martin! Martin var flink til å lære bort, motivere oss og løfte opp på beina igjen når skia gikk hver sin vei og sekken bestemte seg for å legge seg ned. Det var en fin tur over vannet bort til Larsbu, hvor vi begynte klatringa opp til teltplassen. Vi brukte resten av kvelden på å sette opp telt, grave en kokegrop, sage til blokker og bygge levegg, stifte nærmere bekjentskap med Primusen og kose oss i teltet. Det blåste opp iløpet av natta, og lyden av en blafrende teltduk er utrolig søvndyssende når en ligger i en varm sovepose.

Neste morgen hadde vi en kort samling før vi satte i gang med å grave barmarksgrop. En barmarksgrop er i bunn og grunn en snøhule man graver nedover istedet for innover i en skavl. Det blåste noe helt vanvittig, og alle gikk rundt med skibriller og smilte stort av all vinden. Det er i skikkelig vær at man merker hvorvidt en bukse er vindtett eller ikke. Stort sett hele dagen gikk med til å grave gropa, bare avbrutt av litt lunsj, sjokoladespising og påbyggnign av leveggen. Da kvelden kom var tre av fire grupper ferdige, så noen sov i teltet en natt til. Nils Kristian ankom den dagen, og det var stor gjensynsglede. Den første natta var en opplevelse for seg selv for de som aldri hadde sovet i snø før.  Det var godt og varmt, og utrolig stille nede i snøen selv om vinden raste ute.

Onsdag 9. kom med mer vind og skitur. Det var en flott tur, og det var deilig å kjenne at en var tørr og varm selv om det var 20 m/s vind. Vi gikk et lite stykke opp i fjellheimen, men snudde etter kort tid på grunn av vind og dårlig sikt. Men stemningen i gruppa var god, så var det en fantastisk morsom tur. Vi lærte masse om snøskred, sikker ferdsel i fjellet og hvordan man pakker for en kort tur. Resten av den dagen gikk med på å gjøre ferdig den siste barmarksgropa, lage mat, smelte snø, spise Loddens fantastiske pannekaker med sjokolade, digge primusen, hate primusen, besøke hverandre i gropa, ta ned teltene, børste snø, tørke klær,  spise sjokolade, drikke solbærtoddy og kakao og ha en koselig kveld.

Da Torsdagen kom var det med vemod vi forlot snøgropene våre og tusla nedover igjen i 50 cm med puddersnø. Det rykket litt i telemarksfoten til enkelte, og det ble noen knall og fall. Det var ikke så enkelt med sekk som en skulle tro. Fire kilometer i medvind og hjemlengsel gikk fort, og det ble tid til litt evaluering og sjokoladespising på Finse stasjon. På toget tilbake møtte vi dessverre ikke på vår venn "assistent på tog 601", men turen tilbake til Haugastøl gikk bra likevel. På vei tilbake slapp vi av Nils Kristian på en parkeringsplass, og avsluttet en god, lærerik og flott snøhuletur.