IdrettFriluft vs. Jotunheimen

Kalenderen viser mandag, 31 august. Klokken har forlengst passert middagstid når et håndfull knippe elever og lærere står klar til avgang. Spenningen er til å ta og føle på. "Hvordan skal dette gå?", tenker nok noen. Her er grunnen: Stiv kuling, og noe jeg trodde bare fantes i Bergen, sidelengs regn. Men etter å ha gått seg varm, satt opp lavvoen, og fått i seg et godt måltid med varm mat, steg stemningen flere hakk. Første dag ble avsluttet med ord for kvelden og nydelig flerstemt lovsang.

Dag 2: Mål for dagen: Bestige Knutshøe (1517 moh), i tillegg til å flytte leiren lenger inn i Leirungsdalen. Turen opp gikk veldig bra til tross for enda mer regn og enda mer vind. Oppover mot toppen kunne vi også se over på det mer berømte fjellet Besseggen. Men siden vi i idrettfriluft er flinke til å inkludere, bestiger vi heller en mindre kjent topp. Vel nede i leiren, var det tid for lunsj før leiren skulle pakkes og flyttes. Regnet ville fortsatt ikke gi helt slipp. Men når en har en fantastisk gjeng på tur, er alt mulig. Vel fremme ved den nye leiren var det middag og ord for kvelden som stod på programmet, før folk krøp inn i soveposen.

Dag 3: Når vind og vær ikke helt spiller på samme lag som oss, er det ikke alltid like lett å følge et planlagt opplegg. Så i stedet for en ny topptur ble det heller en god vandring nede i dalen. Her fikk elevene gå litt alene for å kunne få maks konsentrasjon til å nyte Guds fantastiske skaperverk. Tilbake i leiren fant en ut at nå var egentlig absolutt alt vått, og da ble det tatt en avgjørelse om å dra tilbake til Oslo en dag tidligere enn planlagt. Tror ikke det var mange som var imot dette.

Selv om det var mye dårlig vær, klarte ikke Jotunheimen å knekke oss. Humor og humør har mye og si for at en tur skal være vellykket. Og det manglet ikke på dette på denne turen for å si det sånn. Takk til alle for at turen ble som den ble.

- Nyeste oppdagelse for en del av elevene: å gå på do i naturen er egentlig ikke sååå gale.