Spenning i Etiopia

Tenk deg følelsen av å sitte på taket på en landcruiser, som suser gjennom Etiopias gater midt i mørke natten..
Under misjonærkonferansen møtte vi mange kjekke misjonærer, deriblant familien Kiserud. En kveld inviterte de oss med ut, for å se på Etiopias skremmende nattedyr. Sent på kvelden, lenge etter mørkets frembrudd klatret en smånervøs jenteflokk på seks fra Fjellhaug opp på taket på en landcruiser, med hodelykter og kamera klar. Stemningen var spent, men Kiserud-barna roet oss ned, de hadde jo gjort dette flere ganger før. Hvem har vel ikke sittet på taket av en landcruiser midt på natten i Etiopia før? Så satt vi da der på taket, åtte jenter fra åtte til tjue år, og sang barnesanger. "Jeg er en Jesus soldat" var en gjenganger. Så var Mr. Kiserud klar, vi holdt oss fast, og bilen trillet sakte ut fra ferieplassens porter. Den ene vakten fra ferieplassen var med, for han visste hvor de ekleste dyra holdt til. Og for å komme dit, måtte vi kjøre gjennom byen. Og du kan tenke deg at det var gøy! Vi klamret oss til taket, og hylte og lo. Merkelig nok fikk vi noen rare blikk, men om det var fordi vi var hvite, fordi vi satt på taket, eller en kombinasjon av begge, det vet vi ikke. Plutselig gikk bilen saktere, og vi så hvor vi var. En søppelplass. Det var helt mørkt, lukta forferdelig, og lydene var skremmende. Vi hørte hyl, og en skremmende latter. Og da så vi dem. De hvite prikkene rundt oss. Øyne. Vi tok frem hodelyktene og lyste etter prikkene. Da så vi dem, hyenene. De var rare, ekle og skumle. Og de var over alt. Heldigvis følte vi oss sånn noe lunde trygge der vi satt på taket, selv om tanken på at en hyene kan bite over en hånd så lett som ingenting var litt skremmende. Etter en stund ble vi faktisk litt lei av å se på hyene, og vi frøys der vi satt på taket, så da vendte vi snuten hjemover. Utrolig spennende tur, og Mr. Kiserud var en veldig god sjåfør.