fronter
MENY

Fredagsgudstjeneste 20.09

Denne fredagens andakt holdes av lærer Heidrun Nes. Andakten tar for seg kommende søndagens tekst: Ruts bok 1: 7-11, 16-19

Teksten som jeg skal tale over i dag er en lesetekst til søndagens tekst. Line leste søndagens tekst om det å bli i Guds kjærlighet. “Slik som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!” “Og dette er mitt bud: dere skal elske hverandre, som jeg har elsket dere.”

I Ruts bok møter vi tre enker – en krisetilstand i samtiden boken er skrevet i. Uten mann, ingen inntekt, ingen forsikring, ingen sikkerhet. Noomi, den eldste, har mistet en mann og to sønner. Svigerdøtrene hennes har mistet mennene sine. Det er forståelig at de har det miserabelt.

Vi leser de første versene 7-11

Rut vil at svigerdøtrene hennes skal dra tilbake og finne seg nye menn, ny fremtid, ny sikkerhet og trygghet. Forståelig nok, det er ingenting å hente ved å bli med Noomi til Juda. Avskjeden viser oss kanskje at de tre var glad i hverandre, eller hadde et spesielt bånd. De gråt, de ville ikke dra fra Noomi. Med søndagens tekst fra Johannes som speilbilde, viser dette meg noe av den kjærligheten som Jesus formidler til sine: “Slik som Far elsket meg, har jeg elsket dere…” En familiær kjærlighet, en nær tilknytning – en mors/svigermors kjærlighet.

Hun velger bort alt som er trygt, logisk og normalt for å være sammen med sin svigermor selv om hun vet at sjansen for at de klarer seg alene er liten.

I det neste avsnittet av leseteksten kommer dette enda sterkere frem, Rut nekter å dra fra Noomi.

Vi leser versene 16-19.

Dette tekstavsnittet er spesielt for meg, det har betydd mye i mitt forhold til Gud og omgivelsene mine. Rut har tydeligvis et spesielt forhold til sin svigermor. Hun velger bort alt som er trygt, logisk og normalt for å være sammen med sin svigermor selv om hun vet at sjansen for at de klarer seg alene er liten. Noomi var fremmed i landet Moab og ville prøve å dra tilbake til Juda, Betlehem. Hva hadde Noomi vist til Rut? Hvordan kunne Noomis liv og tro ha så stor påvirkning på Rut at hun tok et så uvanlig valg?

  • Dit du går, vil jeg gå… Ditt folk er mitt folk… Din Gud er min Gud!

Vanskelighetene ble små i møte med den Gud som Noomi hadde vist til Rut. Relasjonen dem imellom var for sterk til at Rut kunne forlate Noomi, fra nå av var de to mot verden!

Tilbake til Johannes; “Og dette er mitt bud: dere skal elske hverandre, slik som jeg har elsket dere.”

Jesus gir disiplene sine et uspurt spørsmål: “Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet…” Javel, Jesus, hva er ditt bud? Jo, vi skal elske hverandre, slik Jesus har elsket oss. Det er et praktisk bud: Jesus har elsket meg… hvordan elsker jeg de rundt meg? Hvem får se et glimt av Jesus gjennom meg?

Jeg hørte noen si en gang; Du er kanskje den eneste Jesus de får se, noen gang.

  • Din Gud er min Gud…

Jeg tror at Noomi har vist mer enn moderlig kjærlighet til Rut. Rut har fått møte Gud gjennom Noomi – “Elsk hverandre, SOM jeg har elsket dere”.

La oss snu budet andre veien. “Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre!” – Altså, det starter med Jesus, hans kjærlighet til oss kan vi vise til våre medmennesker. Ikke på grunn av at vi er så gode til å elske hverandre, men på grunn av Jesu kjærlighet til oss er vi, på en måte, satt i posisjon til å kunne elske hverandre med en guddommelig kjærlighet.

Jeg vil ha Noomi som forbilde, i måten hun må ha vist sannheten om Gud til Rut.

Men for meg er det et annet nivå i denne teksten også, og det formulerer jeg som en bønn til Gud:

“Gud, dit du går, vil jeg gå,

og hvor du bor, vil jeg bo.

Ditt folk, Gud, er mitt folk,

for du er min Gud.”

Hvor enn jeg går, vil jeg være Guds barn. Hvor enn jeg bor, vil jeg bo sammen med Gud. Hvem enn jeg møter, av folk i ulike land og situasjoner vil jeg prøve å se med Guds kjærlighet – slik som han så både meg og dem  jeg møter først. For det er den Guden jeg, Noomi og Rut tror på og som jeg ønsker at alle skal møte.

Jeg vil ha Noomi som forbilde, i måten hun må ha vist sannheten om Gud til Rut. Jeg vil ha Rut som forbilde i måten hun elsket sin neste, svigermoren, og i måten hun fulgte Gud.

Disse tekstene viser meg en sammenheng mellom Guds kjærlighet til oss, hvordan vi er kalt til å forholde oss til hverandre og hvordan vi igjen forholder oss til Gud.

 

“Gud, dit du går, vil jeg gå,

og hvor du bor, vil jeg bo.

Ditt folk, Gud, er mitt folk,

for du er min Gud.”