fronter
MENY

Fredagsgudstjeneste 30. august

Hver fredag holder vi gudstjeneste her på bibelskolen. Bibelteksten det tales rundt er den kommende søndagens tekst.
Denne gangen er det lærer Andreas Ruud som holder andakten.

Har du opplevd at noen oppførte seg på en måte du ikke helt forventet? Det kan være positivt eller negativt. Kanskje har du blitt skuffet over at den du hadde forventet noe av, ikke innfridde. Eller kanskje ble du overrasket over at en du ikke ventet noe særlig fra, virkelig så deg og var der for deg.

I det som er prekenteksten i mange kirker nå på søndag, så møter vi Jesus, disiplene til Jesus, en dame, og gjeng med folk fra byen. Jeg tror flere i teksten ble overrasket av Jesus sin oppførsel, og kanskje blir vi det også?

La oss lese: Tekst:Joh 4:27-30. 39-43

27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne.28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk:29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»30 Da dro de ut av byen og kom til ham.

39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.»40 Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager.41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord,42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»43 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

I timen i går var vi borti det med viktigheten av å lese vers i Bibelen i den sammenhengen de står i. Sammenhengen, eller konteksten i dag handler om en samtale mellom kvinnen og Jesus tidligere i kapittelet. Historien blir ofte kalt «Kvinnen ved brønnen» eller «Den samaritanske kvinnen». I starten av kapittelet leser vi at Jesus hadde begynt å få disipler, og var blitt mer populær og kjent enn Døperen Johannes, som veldig mange i landet kjente til. Nå var han på reise med disiplene fra sør i Israel, til Galilea i nord. Jøder flest ville trolig tatt en omvei for å unngå Samaria og folket der, for som Johannes skriver i vers 9: «jøder omgås nemlig ikke med samaritanere». Istedenfor dro Jesus rett gjennom Samaria, og kom til byen Sykar. Der gikk disiplene inn i byen for å finne et åpent bakeri eller en matbutikk, mens Jesus slo av en prat med en dame som var og hentet vann ved en brønn.

Samtalen begynte med at Jesus spurte om å få litt vann, kvinnen reagerte på at hun henvendte seg til ham, og så begynte Jesus å snakke om Guds gave og «levende vann». Plutselig bytter Jesus tema, og snakker om livet kvinnen har levd. «Hent mannen din!» sa Jesus, og kvinner svarer – kanskje litt flau – at hun ikke har noen mann. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» Ouch! Var ikke det litt voldsomt Jesus? Liksom «oute» henne for å ha ligget rundt? Greit at smalltalk ikke har samme verdi som en dypere samtale, men blir ikke det der litt overkill?

«Jeg vet at Messias kommer», sa kvinnen. Og Jesus sin kommentar: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Jeg tror ikke Jesus pekte på syndene hennes for å være ekkel, men for å «komme til saken». Jesus fokuserte ikke lenge på det kvinnen hadde gjort, men sa mye om hvem Han var:
«Jeg vet at Messias kommer», sa kvinnen. Og Jesus sin kommentar: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Her begynner teksten vår. Men disiplenes forbauselse over oppførselen til Jesus. Han snakket med en kvinne, en kvinne som attpåtil var samaritaner! Disiplene ble overrasket, men bad ikke Jesus om en forklaring. Hva tenkte de? Hva snakket de sammen om? Om Jesus? Kvinnen? Seg selv kanskje? «Hvorfor skal vi være disipler av han her, som snakker med samaritanske kvinner og greier?»

Men tenk litt: Var ikke kvinnen sin oppførsel også ganske overraskende? Kanskje folk visste om det Jesus hadde konfrontert henne med, og hadde sine tanker om hvordan hun hadde levd. Nå kom hun plutselig og snakket om Messias og tro og sånn?

Jeg snakket en gang med en jente som ikke hadde vært kristen i ungdomsårene. Nå som hun var blitt det, så ville ikke folk hun hadde hengt med ha så mye med henne å gjøre. De syntes at hun hadde blitt rar da hun ble kristen. Vi snakket litt om dette, og jeg spurte om hun hadde lest det som står i 1 Pet 4:4 før. Det hadde hun ikke, så vi slo opp i Bibelen sammen.

I bibelverset står det. «Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere.» Jeg husker ikke akkurat ordene hun sa, men det var noe sånt som «Wow, det er jo AKKURAT sånn det er jo!»

Kanskje var det sånn for kvinnen ved brønnen også. Hun hadde fått et møte med Jesus – et møte som var både konfronterende (og kanskje litt tøft å oppleve), men også et møte med Messias. Og det møtet endret ganske radikalt på livet hennes. «Mange fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av» det hun sa. Og etter at Jesus hadde blitt der i to dager, og kanskje møtt flere på samme måte som kvinnen, så ble vitnesbyrdet deres at møtet de hadde hatt med Jesus hadde overbevist dem om at Han var verdens frelser.

Her på Fjellhaug i år kan det hende du blir overrasket av å oppleve at Jesus viser seg som noe mer enn det du antok eller trodde fra før av. Det håper og ber jeg om – for jeg tror vi alle trenger å bli minnet på, eller tydeligere se, at Jesus både er verdens frelser og vår frelser.