fronter
MENY

Fredagsgudstjeneste 6. september

Denne fredagens andakt er holdt av KRIK-lærer Torgeir Vigdal.

Joh 15, 9-17

 9Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. 12Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 13Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. 14Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. 16Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. 17Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Denne teksten er en del av Jesus sin utleggelse av lignelsen om vintreet, som kapittel 15 begynner med. Om at Jesus er vintreet og vi er greinene. At vi ikke kan bære frukt av oss selv, men at vi må bli i Jesus. Dette er en del av Jesus sin avskjedstale, som vi kan lese i Johannes i kapitlene 14 til 17.

Vi er i Jerusalem. Jesus har samlet sine aller nærmeste, disiplene sine, til påskemåltid. Ganske tidlig i måltidet begynner Jesus å vaske disiplenes føtter og ber disiplene og oss om å gjøre det samme i betydningen å tjene hverandre, og kanskje også å la oss bli betjent.
Så holder han altså denne avskjedstalen, eller delvis samtalen med disiplene, kvelden før langfredag, den kanskje mest dramatiske dagen i Jesus sitt liv.

Teksten vår begynner med: “Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!” Og Bli i min kjærlighet, er overskriften for denne andakten. Bli i min kjærlighet!
Når du hører ordet bli, hva tenker du da? Hvilke assosiasjoner får du når jeg sier ordet bli? Det er et verb, som kan brukes i setninger som:

  • Hva skal jeg bli?
  • Blir det fint vær i morgen?
  • Eller hvis man googler ordet. Det første treffet som kommer opp er: Bli vakker.
  • Eller vi kan si bli voksen. Bli rik. Bli syk. Bli populær. Bli lykkelig. Det handler om noe som skal skje, noe som ligger foran. Det er et resultat i den andre enden.

Som jeg nevnte, sier Jesus tidligere i kapittelet: “Bli i meg”. Og det aner meg at Jesus har en litt annen forståelse av dette ordet bli enn Google har. Derfor er kanskje den engelske oversettelsen bedre. Der står det remain. Remain in my love. Bli værende i min kjærlighet. Bli akkurat her. Vær til stede med hele deg. Ikke let etter noe annet. Men bli værende!

Og kanskje et fint bilde på dette er det som hundeeiere sier til hunden sin: bli. Så bare faller den ned som en potetsekk, og så blir den – hvis den er lydig da. Bli! Og så bare blir den værende der.

Det blir ikke helt som vi hadde tenkt. Blir ikke helt som vi hadde håpet.
Så blir man stående å stampe i sitt eget tankekjør. Da hjelper Jesus oss i denne teksten, å begynne med riktig utgangspunkt.

Og er det ett ord vi kan klamre oss fast til, i oppstarten av noe helt nytt, nytt skoleår, og kanskje starten på en ny epoke i livet, så må det være ordet bli, i betydningen bli værende. Når bekymringen tar deg. Slitenheten og skuffelsen over det du ikke får gjort. Relasjoner som er krevende. Tiden som ikke strekker til. Forventninger til alle mulighetene som ligger foran, som vi kanskje ikke klarer å innfri. Det blir ikke helt som vi hadde tenkt. Blir ikke helt som vi hadde håpet.

Så blir man stående å stampe i sitt eget tankekjør. Da hjelper Jesus oss i denne teksten, og begynne med riktig utgangspunkt. Det er som når man skal ta på skjorte. Må begynne riktig. Tar man én knapp i feil hull blir resultatet feil. Jesus hjelper oss med å kneppe jakka riktig. Han hjelper oss å begynne i riktig ende, å starte med rett utgangspunkt.

Og det er ikke å lete i

  • vårt eget overskudd.
  • I vår egen frimodighet.
  • I våre gode gjerninger.
  • I vårt intellekt.
  • Eller i vår kjærlighet som både kan være ufullkommen og lunefull.

Skal vi begynne i riktig ende denne høsten – og kanskje hver dag – så er det å begynne i Guds kjærlighet. Den fullkomne kjærligheten. Og bli værende akkurat der. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at “han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder.” 1. Joh. 4, 10.

Det handler ikke om deg. Mulig noen blir skuffa nå, men det handler ikke om deg. Kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud. Det er en befriende tanke. Gud er ikke avhengig av vår kjærlighet. Det handler ikke om meg.

I disse valgtider, passer det godt å sitere Inge Lønning. En mann, som gjennom sitt liv, markerte seg som politiker, stortingsrepresentant for Høyre og visepresident på Stortinget. Teolog. I et intervju med Vårt Land en gang, får han spørsmålet om hva livet har lært han. Han kunne se tilbake på et liv, der han både hadde prestert og levert på så mange måter, både som teolog og politiker. Og han svarer hva livet har lært ham. At det viktigste i livet er ikke det jeg har fått til, men det jeg har fått.

“Og hva er det du har fått da?” Spør journalisten. Jeg har fått meg selv, svarte han og utdyper: “Vi lever i en kultur der vi flaskes opp til å tro at vi skaper oss selv. Det snakkes om å realisere seg selv. Men den som vil realisere seg selv er altfor seint ute. Vi er for lengst realisert. Alle som en.”

Vi er for lengst realisert. Det som gjør meg til den jeg er, er alt jeg har fått og alt jeg får gratis. Det gjelder å starte i riktig ende med det vi har fått. Selv Jesus som var og er selve kjærligheten, var avhengig av å bli i Guds kjærlighet. Da Jesus ble døpt, får han ta imot Guds sannhet om hvem han er. Og Gud sier: “Dette er min sønn, den elskede. I deg har jeg min glede.” Mark 1, 11.

Han sier bli! “Uansett hva som skal komme, så er det hos meg dere hører til,” sier han til disiplene sine.

Jesus får et rett utgangspunkt for starten på hans virke, for de 3 neste årene av hans liv. Og denne sannheten blir han værende i. I alle de gode dagene. Festene. De store undrene. Når folkemengden hyller ham. Og denne sannheten blir han værende i når det røyner på. Når alle forlater ham. Når han kjenner på smerte, uro og sinne. Og kanskje var det akkurat smerte og uro Jesus kjente på, da han samlet sine nærmeste denne kvelden og sa: “Bli i meg. Jeg er vintreet. Dere er grenene. Som Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Elsk hverandre!”

For Jesus visste hva som ventet ham. Han visste han gikk inn i lidelse og død. Han kunne jo manet til kamp. Mobilisert, lagt en ny slagplan, nye strategier. Men hva er det han gjør? Han sier bli! “Uansett hva som skal komme, så er det hos meg dere hører til,” sier han til disiplene sine. Det er hos meg dere kan hente krefter til livet deres.

For hør! Du er elsket! Jeg har hørt det før. Vært på Gudstjeneste noen ganger. DU ER ELSKET! Ikke bare tenke det i hodet, men kjenne det. Det er ikke noe du kan gjøre for at Gud kan elske deg mer. Og det er ikke noe du kan gjøre for at Gud kan elske deg mindre.

Hans kjærlighet er konstant. Den er evig. Den er uforanderlig. Og den er alltid personlig. En kjærlighet vi ikke trenger å lete etter. Som er akkurat her. Den er der når du strever. Når du bekymrer deg. Når du stresser og når du jubler. Den er vår forankring. Vårt anker alle dager. Også når omstendighetene skifter og er utenfor vår kontroll.

Og så er Guds kjærlighet så mye mer enn vi kan forstå. Så derfor kan vi be den bønnen Paulus ba for Efeserne: “Må vi stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må vi bli i stand til å fatte bredden og lengden og høyden og dybden. Ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all vår kunnskap.”

Guds løfter er sanne. Ikke fordi du tror det eller føler det så sterkt. Men fordi Gud har sagt det. Og han har sagt: “Herren er din hyrde. Du mangler ingen ting.” De ordene håper jeg vi kan ta med oss og huske på hver dag. Det begynner ikke med meg. Men det er han som er den han er. Kanskje kan det å bli i Guds kjærlighet, handle om det å bli værende i det han har gjort for oss og hvile i at hans løfter er sanne.

  • Når fremtiden er utrygg, så sier Gud til deg. “For jeg vet hvilke tanker jeg har for deg, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi deg fremtid og håp.” Jer. 29,11
  • Når du er sliten og motløs, så sier Gud: “Som dine dager er, skal din styrke være.”5. (Mos. 33,25) og: “Min nåde er nok for deg. For kraften fullendes i svakhet.” (2. Kor. 12,9)
  • Og når du kjenner på uro, så sier han, (tidligere i avskjedstalen): “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet“ Joh. 14,27

Eller som Paulus sier til romerne: “For jeg er viss på at verken død eller liv. Verken engler eller krefter. Verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre.” Rom. 8, 38-39

Vi er ulike mennesker samlet her på Fredagsgudstjeneste, i fellesskap rundt Jesus. Vi er brødre og søstre som kommer sammen om noe som er større enn oss selv. Vi er brødre og søstre fordi vi er i Kristus. Og når Jesus sier elsk hverandre, og det sier han ganske tydelig i slutten av teksten vi leste. Når Jesus sier: Elsk hverandre! Så sier han det med utgangspunktet i at vi er brødre og søstre. Fordi han har gjort det samme for deg som han har gjort for meg. Og når Jesus er i sentrum, så må jeg se den andre gjennom hans øyne.

Jesus sier at denne kjærligheten han har for oss, skal vi også ha for hverandre. Han sier: “Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.”
Det kan være ganske komplisert. Til og med de du liker kan det være ganske vanskelig å elske. Men det er Jesu utfordring: Bli i min kjærlighet! Og som en konsekvens av det: Elsk hverandre!