fronter
MENY

Gjestfrihet som varmer

Gjestfriheten gjorde inntrykk på oss, og er kanskje noe vi burde ta lærdom av her oppe i nord.

Samfunnsklassen på Bibelskolen har vært på to-ukers tur til Etiopia. Vi har opplevd masse. Vi har fått være i et land der Norsk misjon har hatt arbeid i en årrekke. Etiopia har en voksende kirke, og mange tilhører vår sammarbeidskirke, Mekane Yesus kirken. Vi fikk være med på gudstjenste i Hogganekirken, som ligger i Awasa. Det satte både vi og de vi besøkte pris på. Gjestfrihet.

Husets frue vartet opp med deilig mat

Husets frue vartet opp med deilig mat

Også etiopiske familier åpnet hjemmene sine for oss. Vi var atten stykker, og i tillegg to sjåfører. Men det var visst ikke noe begrensing. I Awasa besøkte hele gjengen på 20, to familier. Bordet var dekket, med deilig tradisjonell etiopisk mat. Nok til alle, og mere til. Gjestfriheten gjorde inntrykk på oss, og er kanskje noe vi burde ta lærdom av her oppe i nord. Maten var også god. «Etiopiere kan det med mat», var det en som sa. Og det må vi si oss enige i. Det var ikke spart på noe.

Et av stedene vi var, satt vi ute i gården og åt. Det var pyntet med grønt gress på bakken. Etterhvert ble det også tent bål, kaffien kom på kok og ble servert med popcorn.

 

På Tabor, en skole med både High School, bibelskole og misjonsskole, besøkte vi også en familie. 20 stykker innomhus, og full oppdekking. Her sang vi sammen med familien vi besøkte. Vi merket omsorgen både i ting som ble sagt, og bønnen som ble bedt for oss da vi skulle dra.IMG_20130121_124635 Før måltidet ble det gjort som man pleier: En av husets medlemmer gikk rundt med vaskefat, slik at vi kunne få vasket hendene. Det vanlige er at det er en av de yngste i huset som har denne oppgaven. Her var det i midlertid far i huset som gikk rundt med vaskefatet. Vi kunne selvsagt ikke la være å tenke på Mesteren selv, som vasket disiplenes føtter. Og så føler vi oss små når vi opplever at mennesker som har så mye mindre enn oss av materielle ting, åpner hjemmet sitt sånn, og setter det beste de har fram på bordet. Det gjør inntrykk. Forhåpentligvis vil vi bære med oss disse opplevelsene i lang tid og vi håper det gjør noe med oss, og vår måte å ta imot andre mennesker på.