fronter
MENY

Metro i Etiopia

Da kalenderen viste midten av januar, og pila på gradestokken minusgrader, dro elever og lærere ved Metrolinja sørover mot et land med lang misjonshistorie. Vi skulle tilbringe nærmere tre uker i Etiopia.

Etter bare noen timer i fly var forholdene helt forskjellige fra hjemme, og omstendighetene rundt oss plutselig farget av en helt annen kultur. Måltider spist på gaten, bemerkelsesverdig kontaktsøkende barn, og geiter i bånd ble etterhvert vante syn. Brått ble alle de sterke bildene vi hadde sett på forhånd forvandlet til levende, og enda sterkere, inntrykk.

I løpet av de tre ukene som gikk rakk vi å besøke både hovedstaden, Addis Abeba, og byen Awasa. Dagene ble fylt med blant annet sightseeing, fotballkamp og hjemmebesøk. Hele tiden var det utrolig masse å se og oppleve, og inntrykkene stod for tur. Vi besøkte også et par kirker. Det var lite vi forstod av det som ble sagt, men det var likevel en utrolig fin opplevelse å få være sammen med brødre og søstre i troen – i en helt annen del av verden.

Under oppholdet gikk også den årlige misjonærkonferansen av stabelen. Vår oppgave var å lage et opplegg for barna som var der. Et høydepunkt under konferansen var da vi fikk en liten time sammen med misjonæren Jorunn Hamre (84). Gjennom hele 54 år på misjonsmarka i Etiopia hadde hun nok av spennende historier å fortelle, og det var utrolig å høre hvordan Gud hadde brukt henne. Hun minnet oss også om det Jesus sier i Johannesevangeliet kapittel 14 om at troende skal gjøre enda større gjerninger enn ham selv. Jorunns misjonærhistorie ble for oss et klart eksempel på det. Da hun etterhvert måtte avrunde for å rekke neste ærend, satt flere med tårer i øynene.

Noe av det som kanskje gjorde mest inntrykk på oss, var vennligheten og gavmildheten etiopierne viste. Ikke bare var de gavmilde fordi at de delte av maten som de egentlig trengte selv, men de viste også en annen form for gavmildhet. Nesten samtlige av forbipasserende møtte oss med smil eller hyggelige ord. Rausheten deres var bemerkelsesverdig, og det var virkelig fint å se hvordan folk alltid hilste på mennesker som de ikke en gang visste av ved navn. I Ordspråkene 16,24 står det; «Vennlige ord er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» Etter tre uker i Etiopia var vi nærmest oransje av honning. Jeg tror at denne vennligheten og gavmildheten overfor andre mennesker er noe vi burde la oss inspirere av. Kanskje kan vi selv bli flinkere til å «skvette ut noen dråper honning» til vår neste? Takk for en veldig spennende tur!

Skrevet av: Camilla Øyen

Foto: Camilla Øyen og Karoline Brattgjerd