fronter
MENY

Reisebrev fra Indonesia

I skrivende stund er det ett døgn siden vi landet på norsk jord. Inntrykkene er mange og jetlaget enda større! Musikklassen og halve idrettsklassen har nettopp opplevd noen helt uforglemmelige uker på Bali og den såkalte ”Chilliøya,” og nå skal jeg prøve å gi dere en liten smakebit av alt vi har fått oppleve.

Førsteinntrykket av Indonesia var et heller overveldende teppe av varme og skyhøy luftfuktighet, og i det vi landet på flyplassen i Denpasar forsto vi fort at det ble tre uker til neste tørre øyeblikk. Samtidig merket vi også tidlig varmen fra menneskene rundt oss; og på den måten følte vi oss velkommen fra første sekund. De første dagene kan lett oppsummeres med nøkkelord som sol, strand, bading, undervisning i Salmene, surfing, masse god mat og veldig mye god stemning. Noen av høydepunktene på Bali var kanskje en fantastisk lovsangskveld sammen med KRIK Bali og utflukt til Ubud hvor vi fikk opplæring i gammalan (tradisjonelt balinesisk instrument) og innføring i balinesisk hinduisme.

Etter en uke på Bali gjorde vi oss klare for avreise til en av naboøyene, som vi pga. sensitivt misjonsarbeid har valgt å kalle ”chilliøya”. Vi gledet oss veldig til å få se litt av arbeidet som drives der, og en kan trygt si at forventningene våre ble innfridd. For meg er det helt tydelig tre opplevelser som skiller seg ut. Det første var en nydelig sykkeltur gjennom risåkere, spennende landsbyer og lokale markeder. Langs veien fikk vi også smake den velkjente dorian-frukten, som jeg personlig gleder meg over at vi ikke lengre trenger kjenne lukten av. Det andre høydepunktet var å få være med i en av undergrunnsmenighetene på øya, hvor vi fikk oppleve ekte, hengiven lovsang og preken av det som kanskje er den modigste mannen jeg har møtt. Møtet inspirerte oss, og det er absolutt noe vi tar med oss hjem igjen til Norge.

Det som for min del ble det største høydepunktet gjennom disse tre ukene på tur, kom da vi satte oss i bilene og kjørte to timer til den nordlige delen av øya; til en liten, bortgjemt fjellandsby. Her hadde vi i utgangspunktet tenkt å bruke tid med lokale i landsbyen, men regntiden inntraff for fullt denne dagen og vi ble sittende ute under tak i håp om at regnet skulle roe seg. Vi så nok ganske tafatte ut der vi satt, og etter tre timer kom mannen som eide stedet vi hadde tatt inn på og spurte om vi ville bli med ut i regnet å se på utsikten. Jeg og to andre jenter ble med han, og på den måten begynte det som utviklet seg til en to-timers lang samtale om tro og liv. Vi fikk be for han før vi gikk tilbake til resten av gruppen, og det hele føltes litt for godt til å være sant. Vi hadde fått fortelle evangeliet til en som kanskje ellers aldri hadde hørt det! Når vi kom tilbake til de andre, gikk mannen rett til utsending Magnus å sa på indonesisk: ”Disse menneskene har fortalt meg om Jesus, det har ingen gjort før! Ingen bryr seg om en mann av et jordbruksfolk som mitt!”. Før vi reiste tok denne mannen i mot et ny testamente, og vi håper og ber om at han vil åpne hjertet sitt for det han møter der.

Alt i alt har vi fått oppleve tre helt fantastiske uker i Indonesia, og min bønn er at gnisten vi fikk se hos de forfulgte kristne på chilliøya må starte en brann i oss etter å dele friheten vi har fått oppleve i Jesus med enda flere – og at denne brannen aldri vil slukne.

Tekst: Ingebjørg Madland, Musikk

Foto: Jonathan Moe, Idrett og Håkon Åreskjold, Musikk