fronter
MENY

Reisebrev fra Svalbard

Påsken i år ble både annerledes, opplevelsesrik og litt ekstrem for meg og 23 andre fra idrettsklassen da vi reiste på ekspedisjonstur til Svalbard. For ei som ikke er vant med å stå på ski og har vokst opp i varme Afrika, var dette en tur som ville by på både noen utfordringer og nye erfaringer når temperaturene dalte ned til minus 30. Likevel har reisen til Svalbard vært den kuleste og mest unike turen jeg har hatt hittil.

Svalbard 10

Vi ankom Svalbard sent på natten til den 19. mars, og fikk oss noen få timer søvn før vi måtte gjøre pulkene og oss selv klare for en fem dagers tur ute i Svalbards vakre natur. Jeg skal innrømme at magen var fylt av sommerfugler og at jeg var svært spent på hvordan ekspedisjonen skulle bli.

Det var en forventningsfylt og gira gjeng som startet turen til strålende vær i adventsdalen, litt utenfor Longyearbyen. Skiene var på beina, pulken spent på og foran oss strakte det som virket som en isdekt ørken. De neste dagene skulle bestå i å gå, sette opp telt og lage campplass, smelte snø, og stå bjørnevakt på natten. Jeg kjente fort hvor nødvendig det var med godt utstyr og gode ledere når det var minus 30 og en kunne merke at pulken var ekstra tung i lange oppoverbakker. Til tross for at det var kalt og slitsomt til tider var det et strålende påskevær. Oppmuntringene var mange og humøret og pågangsmotet var høyt i gruppa.

Da ekspedisjonen var over og vi var tilbake til Longyearbyen, fikk vi også muligheten til å se Svalbard fra et litt annet perspektiv, nemlig fra en snøskuter. Vi kjørte en hel dag, fra Longyearbyen til den russiske byen Barentsburg og tilbake. Det var veldig moro og fint å kunne få oppleve Svalbards natur fra to svært ulike synspunkt.

På turer som denne lærer en hverandre godt å kjenne, og en er avhengige av hverandre som en gruppe. Alle bidro på hver sin måte, om det enten var praktisk eller om det var med oppmuntring og godt humør. I tillegg til å bli bedre kjent med hverandre blir en også bedre kjent med seg selv og sine grenser. Jeg sitter igjen med en mestringsfølelse over å ha vært på en slik ekspedisjonstur, og har fått nye opplevelser, minner og erfaringer. Det har vært en helt unik tur som jeg alltid vil huske.

Tekst: Ida Sofie Vegge

Foto: Jonathan Moe