Kanskje kjenner du til uttrykket «å være i samme båt»? Altså å være i samme situasjon som en annen. Vi kan si at vi på bibelskolen er «i samme båt». Og på en båt, så finnes det et felles anker. Hva er vår felles forankring på bibelskolen?

‍

En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut, og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»

‍(Luk 8:22-25)

‍

Disiplene var i samme situasjon. De ble med Jesus på samme båt. Som bibelskoleelever, er også vi i samme båt. Vi har lagt ut på en felles reise med Jesus, og med hverandre. Slik som disiplene, er også våre utgangspunkt ulike. Noen har kjent Jesus lenge, andre kortere. Noen har store åpenbaringer med Gud, andre ikke. Noen er helt overbeviste om at Han finnes, andre er mer usikre. Noen har allerede møtt på overveldende opplevelser i livet, og som kanskje har satt troa på prøve. Mens for andre vil stormene komme senere. Dette vil til og med kunne skje i løpet av bibelskoleåret.

Disiplene var i en helt konkret storm, men det trenger ikke blåse rent fysisk for å kjenne på kreftene livet kan kaste mot oss. Kanskje bølgene består av tvil og bekymring? Kanskje det kommer store bølger som du ikke var i stand til å se før de traff deg. Krevende tider i familien, sykdom eller andre uforutsette ting som treffer helt ut av det blå. Når bønneemnene er mange flere enn takkeemnene, så kan det hende det dukker opp spørsmål som «Hvordan kan Gud være god?», eller «Hvorfor skal man tilgi?». Kanskje det er vanskelig å i det hele tatt forstå greia med nåde eller sjølve frelsen. Livsfare var det som traff disiplene på båten. Virvelstorm, høye bølger, en båt som fylles med vann, redsel og kaos.

I desperasjon røsker disiplene tak i Jesus og vekker Han. «Mester, mester, vi går under!», eller som Markus skriver i sin historie «… bryr du deg ikke om at vi går under?». Jesus svarer ved å stå opp, true vinden og bølgene så det blir blikk stille. Så spør Jesus, «Hvor er deres tro?» ‍

Det står ikke noe om disiplene begynte å øse ut vannet med hendene, om de prøvde å fikse faren på egenhånd først. De henvender seg rett til Jesus. Det står at de gikk bort og vekket han … Disiplene søkte Jesus sammen. Hvis noen på bibelskolen opplever en storm i livet, hvis kun en av oss opplever en krevende periode, så er vi i samme båt og bølgen som skyller over den ene, den påvirker hele båten.

Det betyr at siden vi er i samme båt, så har vi en unik mulighet til å gå sammen til Jesus. Vi kan lære noe av hvordan disiplene reagerer, hvordan de tar tak i Jesus og vekker Han. For sånn kan vi også, midt i fortvilelsen, ta tak i Jesus. Det kan være ved å be sammen eller be for hverandre. Det kan være ved å søke svar, visdom og sannhet i Bibelen i fellesskap, eller ved å dele erfaringer, tanker, bekymringer, og vitnesbyrd med hverandre.

For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. (Matt 18:20)‍

‍

Vi klarer ikke tømme båten for vann på egenhånd, eller true bekymringene som tar overhånd. Vi er hjelpeløse og trenger Gud. Vi kan som fellesskap være disipler som fører hverandre nærmere Jesus, og til Jesus, ved å være ærlige med hverandre og dele stormene i livet. Vi kan våge å komme i desperasjon til Ham med det. Det vil sette standarden, det gir retning, og det er Jesus vi blir forankra i – Jesus blir vår felles forankring.

På bibelskolen har vi muligheten til å sammen søke Gud i de stormene som herjer, og samtidig takke for de stormene Han allerede har stilna. For i denne båten får vi også sammen se Guds storhet, lese om den, lære om den og leve i den. Det er den samme Gud som stilte stormen for disiplene, som er Han vi samles om i undervisninga, i samtaler, i vitnesbyrd, på delekvelder, på turer, under taler og lovsangskvelder. Sammen skal vi i frykt og undring stille oss det samme spørsmålet som disiplene på båten gjorde: Hvem er han?

‍

Matteus 6:33 oppsummerer hvordan jeg tenker denne bibelteksten kan ha påvirkning på miljøet på bibelskolen. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Når vi søker Jesus først, når det er Han vi går til sammen, får vi et fellesskap som er sentrert rundt Jesus. Dette vil gi ringvirkninger, det vil gi et miljø som er godt, der folk bryr seg om hverandre, bryr seg om hva som rører seg i hverandres liv. Det vil være trygt, et sted der folk deler, bærer og løfter hverandre opp.

Jeg tror miljøet kan bli et resultat av bibelverset i praksis.

‍