I år som i fjor, og noen år før det- la Fjellhaug ut på sin 6. utenlandstur til Indonesia. Vi reiste fra Norsk klima og en temperatur som målte rolige 15 grader. Det første kulturkrasjet opplevde vi i det vi steg ut av flyet i Indonesia. Der fikk vi en varm velkomst på herlige 30(!!) varmgrader. Elevflokken var delt, enkelte kjente seg rikt velsignet over en slik temperatur, men det var også de som liker vinter bedre enn sommer- og som allerede gledet seg til å komme tilbake til et kjøligere klima. Varmen hadde likevel ikke mye å si når vi fikk se teft gjengen igjen- det var et etterlengtet møte.
Vi trengte ikke å gå langt bortover gata fra slottet før vi opplevde en verden inni en annen verden.
De første dagene som fulgte gikk med til å oppleve nærområdet på Bali. Butikker, neglesalonger og strender ble sjekket ut, mens vi alle forsøkte å komme over jetlaget. Deilig var det når søndagen kom,og vi fikk besøke Hillsong Bali. Det var en utrolig flott opplevelse, og flere elever ble oppmuntret av å høre Guds ord sammen med flere nasjonaliteter som var til stede. Indonesere, amerikanere, sør-koreanere, nederlendere, australere, svensker, kasakker(kasahkstan) og nordmenn var representert på møtet, noe som var utrolig kult!
Videre har vi vært på sightseeing og sett utrolig og storslått natur.
Nusa penida, for å nevne noe, var en øy vi besøkte. Der ble vi møtt av en hvit strand, blått vann og frodig natur. Likevel må det legges til at nedturen var bedre enn oppturen. Det var nemlig snakk om 400 høydemeter i stekende sol og en temperatur som målte godt over 30 grader.
Vi har også sett mange flotte bygg med detaljert arkitektur. Prinsen av Ubud åpnet opp slottet sitt for oss, og vi drømte oss alle litt vekk i gullforgylte vegger og tak. Likevel fikk vi alle et lite møte med virkeligheten også her. Vi trengte ikke å gå langt bortover gata fra slottet før vi opplevde en verden inni en annen verden. Dårlige kår og mennesker som arbeidet for sin daglige forsørging lå vegg i vegg. Dette gjør inntrykk.
Til tross for slike turist-opplevelser er det likevel møtet med forkynnelse og Guds ord i dette landet som har gjort sterkest inntrykk.
Så har vi ikke bare vært på sightseeing. Det har også blitt mange linjerelaterte opplevelser. KRIK har fått prøve seg på surfring, og musikk og teft har tilbrakt noen timer hos en indonesisk musikk- lærer. Der lærte vi det indonesiske instrumentet: «gamalan». I tillegg til at vi fikk en innføring i den hinduistiske religion. Felles prøvde vi også ut den gøye sporten: «paddle tennis».
Det har også blitt tid til sykling gjennom skog, rismarker og flott natur. Soling, bading og avslapning hører også med, og da er det naturlig at solbrenthet også har fulgt oss på turen.
Til tross for slike turist-opplevelser er det likevel møtet med forkynnelse og Guds ord i dette landet som har gjort sterkest inntrykk.
Da vi dro videre i Indonesia fikk vi nemlig møte flere av NLM sine utsendinger. De har fortalt sterke historier om levde liv, om hvordan det er å drive arbeid her og gitt oss oppmuntringer om hvordan vi kan være vitner for mennesker der vi er plassert. Gud kan gjøre store ting i Indonesia, men også i Norge!
Vi har også vært i kontakt med lokale kristne, vært på gudstjeneste i en lokal menighet, og har sammen med denne menigheten arrangert lovsangskveld. Det var en sterk opplevelse å få lov å løfte Jesu navn opp sammen med indonesiske brødre og søstre!
Ekstra spesielt ble det også med tanke på utfordringer den kristne kirken opplever her.
Kristne blir forfulgt for troen sin, utstøtt av familien og forkastet av fellesskapet. Det å høre disse menneskenes historier- om hvordan Gud har vært med, og i tillegg høre dem vitne og lovsynge åpent om hvem Jesus er for dem- det er inspirerende.
Relasjonsbygging er også et viktig begrep på turen. Sammen med erfarne utsendinger fra ulike organisasjoner har vi fått lov til å være med å vitne til ikke kristne mennesker. Gjennom å dra på landsbybesøk, å besøke folk i hjemmene deres og på surfing, har vi på denne måten møtt mange mennesker med evangeliet. Vi har fått lov å be for dem, dele bibelfortellinger med dem og dele vitnesbyrd om hvordan Jesus har arbeidet i livene våre. Til tross for at disse menneskene ikke har mange materialistiske ting så har de en rikdom som man sjelden ser i vår del av verden. Jeg har lyst å sitere en mann vi møtte som ikke eide stort mer enn klærne han gikk i: «for meg har det ikke så mye å si hva jeg har her på jorda fordi jeg vet at det står klart et rom til meg hos Jesus i Himmelen. Det ser jeg frem til det». Et sterkt vitnesbyrd om hvordan Gud forsørger!
Det er derfor med takknemlighet vi sier takk for oss Indonesia!
Vi velger å gjøre som Jesu mor- å grunne på opplevelsene, erfaringene og velsignelsene i hjertene våre- og ber om at dette er noe vi kan tilføre i egne liv.
